Historien

Doblougs Bryggeri ligger sentralt i Gudbrandsdalen like ved Ringebu og har en kapasitet på 2200hektoliter per år. Selskapets hovedaksjonær er Mikkel Dobloug.

Mikkels tippoldefar etablerte Aktieseslakabet Schous Bryggeri så tidlig som i 1837, og var dengangen ett av de første i landet. Det hadde lykkes Schou å importere Bayersk gjærkultur så tidlig som i 1842 som muliggjorde å produsere øl i store mengde på industrielt vis.

Schou var den første som kjøpte inn lastebil til å distribuere øl i Norge, ikke nok med at det var den første lastebilen i Norge, det var det første kjøretøy med kjennemerke registrert i landet.  Schou var en av de store industrialistene, i sin tid Norges største arbeidsgiver.

Mikkels oldemor Cecilie, født Schou, giftet seg med Ingar Dobloug og fikk fire barn. En av dem fikk også navnet Mikkel og er dagens eier sin bestefar. Cecilie kom til Gudbrandsdalen på 1930-tallet og kjøpte Per Gynt Gården med ”ølpenger” fra Schous. Med seg hadde hun sin nye mann operasanger Bjørn Talen, og sammen flyttet de til Vinstra for å komme seg bort fra byens sladder og mas. Cecilie brakte med seg mye av sine tradisjoner og vaner fra sitt liv i hovedstaden, og med seg hadde hun selvfølgelig øltradisjonen som familien så stolt var bærer av. På gården ble det dyrket humle, og det ble brygget øl av de forskjellige kornsortene fra området.

Doblougnavnet er forbundet med industri og for det meste trikotasje og tekstilindustri. Brødrene Dobloug ble etablert i 1870 av Birger og Mikkel Dobloug, med butikk i Storgaten 1 på hjørnet ved Kirkeristen. Brødrene Dobloug vokste raskt og ble på slutten av 1800 tallet et av de største og ledende varehus i landet. Mikkel Dobloug var ikke bare grosist og kjøpmann, han var brennende engasjert i politikk og samfunn. Han var med på å finansiere og starte avisen til redaktør Olaf Thommesen, i dag kjent som Verdens Gang. Han nektet også å sy inn sildesalaten i det norske flagget, og ble for dette kjent som flagg-Dobloug.

Da Mikkel i 2017 bestemte seg for å starte opp med ølbrygging var det naturlig å trekke inn fordums tid i arbeidet med å utforme både det visuelle og verdiene selskapet skulle tuftes på. Bryggstjernen til Doblougs tar utgangspunkt i det som på fagspråket kalles «brewers star» som ble brukt av Christian Schou på sitt bryggeri. I stjernen er den karakteristiske D en som varehuset Dobloug benyttet som logo i 116 år, omkranset av et tannhjul som symboliserer industrien som grunnstein for historien.

Selv om bryggeriet er ungt, med unge medarbeidere har vi i oss mye historie og verdier som strekker seg tilbake i tid. Doblougs har som mål å brygge ufiltrert øl med potent smak etter håndverkstradisjon og kvalitet.

Christian Julius Schou 1792-1874

Christian Julius Schou viste i ung alder særskilte evner for forretninger, og fikk i 1822 handelsborgerskap i Christiania. Han kjøpte i 1834 Sinsen Gård av Staten og drev den opp til mønsterbruk. Han var samtidig i gang med meieri, eddikfabrikk, brennevinsbrenneri og vattfabrikk.

I 1837 kjøpte han Jørgen Youngs bryggeri i Fjerdingen. Bryggeriet fikk navnet Schous Bryggeri, og ble etterhvert utvidet og flyttet.
Etter mye strev lyktes det Schou i 1843, som den første i Norden, å skaffe en bayersk gjærkultur. Dette gjorde det mulig for dem å fremstille undergjæret øl. Dette var et mer holdbart øl, en viktig forutsetning for frakt og salg.

Schous Bryggeri ble solgt ut av familien 1898, og var landets eldste bryggeri i kontinuerlig drift da det etter fusjon med Frydenlunds bryggeri ble nedlagt i 1981. Fabrikkgründeren har gitt  navn til Christian Schous vei,  og Schous plass.

Halvor Schou 1823-1879

Halvor, sønnen til Christian Julius Schou, utdannet seg på handelsgym i Lübeck. Han ble også opplært som ølbrygger, og jobbet på kontoret hos faren etter studiene. Han reiste ut igjen til Frankrike og England, ivrig etter å lære språk. Under et studiebesøk i England fattet han interesse for industriell tekstilproduksjon.

Hjemme i Norge startet han et lite veveri på Grünerløkka, og anla etterhvert Hjula Væverier, det første maskindrevne veveriet i Norge. Hjula ble landets største industrivirksomhet. Ved farens død overtok han også ansvaret for Schous Bryggeri med rundt tusen sysselsatte.

Halvor var en av initiativtakerne til Akerselvens Brugseierforening. Foreningen arbeidet for bedre forsikringsordninger, gunstige pantelån, og fremmet arbeidernes moralske og økonomiske velvære.

Halvor Schou var også med på å stifte Handelsgymnasiet i Christiania.

Olaf Fredrik Schou 1861-1925

Olaf Fredrik Schou var sønnen til Halvor Schou. Olaf ville bli kunstner og studerte ett år med Hans Gude. Han var medeier i Hjula Væverier og Schous Bryggeri, og kjent som industrileder, kunstsamler og mesén. I 1888 donerte han for første gang bilder til Nasjonalgalleriet. Schou donerte blant annet hele Jomfruland-serien av Kittelsen, samt 116 andre verk av Munch og andre kunstnere.

Olaf Schou opprettet legater til fordel for forfattere, musikere og innkjøp til Nasjonalgalleriet. «Skrik», «Madonna» , «Det syke barn», «Pikene på bryggen», «Døden i sykeværelset» og «Livets dans» var blant de 11 Munch-maleriene han sikret for Nasjonalgalleriet. «Gate i Røros» av Harald Sohlberg ble donert til Nasjonalgalleriet i 1909.

Nikolai Astrup, Hans Jæger, Sigbjørn Obstfelder, Herman Wildenvey, Olaf Bull, Theodor Kittelsen, Edvard Munch, Harald Sohlberg, samt Gustav og Emanuel Vigeland var blant mottakerne av Schous legater.

Slik bidro Schous industri blant annet til at Vigelandsparken kunne realiseres.